Historie

Ferdsel over fjellet

Fra uminnelige tider har ferdselen mellom Trøndelag og Østlandet gått over Dovrefjell. Nidaros sin betydning som kongssete var lenge det viktigste grunnlaget for reiser over fjellet.

Etter kristningen av Norge begynte pilegrimene å søke mot Olav den helliges grav og Olavskilden. Denne ferdselen varte helt frem til reformasjonen i 1536. I mange hundre år foregikk all ferdsel over fjellet til fots eller på hesteryggen gjennom tunet på Kongsvold. Fjellstuene bød på mat og husly for alle slags farende folk.

Ferdsel over fjellet

Til venstre Kong Eystein som lot bygge de første sælehusene på Dovrefjell. I mdten skilt fra 1800-tallet som sier: «Kongsvold. Herfra skydses til Jerkin 14. kilometer. Drivstuen 15 kilometer.» Til høyre detalj fra skap på Kongsvold.

Fjellstuedrift siden 1670
Alt på 1100-tallet ble det etablert sælehus, ­ den tids selvbetjeningshytte på fjellovergangene for å gjøre turen over fjellet tryggere for vegfarende. Senere kom fjellstuene. Kongsvold Fjeldstue har offisiell status som fjellstue fra 1670. Da het fjellstua Holet (Hullet) og lå to km lenger ned (nord) i Drivdalen, der Vårstigen starter. I 1701 gikk det et ras som tok med seg et halvt hus. Da ble det bestemt å flytte Kongsvold til dagens plassering. Der ble Kongsvold bygd opp igjen. I 1704 bestemte Fredrik IV at fjellstua skulle hete Kongsvold.

Drivdalen

Utliggerbrua i Drivdalen i 1870. Skyssdagbok 1870. (K.Knudsen/Library, University of Bergen)

Under den store nordiske krig i 1718 ble Kongsvold og de tre andre fjellstuene (Drivstua, Hjerkinn og Fokstua) brent. I all hast gjorde de norske soldatene tiltak for å forhindre at Karolinerne skulle finne mat og beskyttelse på fremrykking over fjellet sørover. Det stanset svenskene, og den svenske fortroppen snudde bare 10 km nord for Kongsvold Fjeldstue.

I 1720 ble stuene bygd opp igjen. De eldste husene regnes å være fra denne tiden. Første etasje i hovedhuset er fra gjenreisingen i 1720.

Kongsvold Fjellstue

Skydsskiftet Kongsvold Fjeldstue 1875. (K.Knudsen/Library, University of Bergen)

Kongsvold Fjellstue

Skydsskiftet Kongsvold Fjeldstue i 1875. (K.Knudsen/Library, University of Bergen).
Syv år før dette bildet er tatt, passerte Lady Arbuthnot med hest og vogn i all hast, for å få sin syke sønn tilbake til England over Dovre, Lillehammer og Christiania. Hun kom aldri lengre enn til Fokstua, den sørligste av fjellstuene. Der døde sønnen James, om kvelden den 15. september 1868, ca 20 år gammel. Et sorgtungt følget passerte Kongsvold på vei tilbake til Sunndalen, hvor hennes sønn ble begravd. Om de stoppet for overnatting på Kongsvold vites ikke.

Kongsvold fram til i dag
Det har skjedd store forandringer i samfunnet siden Kongsvold Fjeldstue ble bygd, og stedet har utviklet seg i takt med med tiden. Fra skysstasjon til dagens komfortable fjellstue. Da Rørosbanen åpnet i 1877, avtok trafikken over Dovrefjell. På samme tid startet turismen og fjellstuene bygde ut for å ta mot den nye utfordringen. Med bilens inntog ble de veifarende mindre avhengig av fjellstuene og de måtte da for første gang markedsføre seg overfor turister.

Med bygging av Dovrebanen hadde staten sørget for en ny og tryggere måte å krysse fjellet på. Fjellstuenes århundregamle misjon som livbergingsstasjoner langs veien var over.

Les mer om Kongsvoll stasjon

Dagens vertskap er andre generasjon Nyhus på Kongsvold. Foreldrene til Knut Nyhus, drev stedet før han og kona Ellen tok over i 1998. Knut og Ellen bor der i dag, sammen med sin datter Eline og labradoren Mossa.

Kongsvold Kro

Til venstre seletøy på veggen i kroa. Til høyre skyssdagbok fra Kongsvold, 1843.